For andre gang har KÖSK gleden av å starte nyåret med en gruppeutstilling som presenterer unge kunstnere fra samtidskunstscenen i Norge gjennom utstillingsserien FUS. Årets fem unge stemmer, Alfred Brekke, Naeun Kang, Lars August Stensli, Lydia Soojin Park og Finn Adrian Jorkjen, representerer et bredt spenn av medium- og materialbruk. De skildrer den ytre verden og sine indre universer gjennom fem svært ulike uttrykk. Sentrale temaer i kunstnerskapene som presenteres i utstillingen er kompleksiteten ved medmenneskelige relasjoner, nære og fjerne omgivelser, akkumulering av erfaringer, og samspill mellom sinnet og den fysiske kroppen.

I årets utgave av FUS vil du møte maleri som strekker seg fra figurative hverdagsscener til abstrakte skildringer av sanselig stimuli; keramiske skulpturer som viser respekt for materialets kulturhistorie samtidig som de insisterer på å være unike former uten bruksfunksjon; og et performativt verk som kombinerer virkemidler fra vår tids myriade av kommunikasjonskanaler i tematiseringer av det som er den enkleste, vanskeligste og mest absurde tilstanden i verden – det å bare eksistere.

Alfred Brekke arbeider ofte selvbiografisk, samtidig som han trekker inn referanser fra et makroperspektiv hvor de ulike kontekstene han navigerer seg i spiller en viktig rolle. Utfordring av materialets tradisjoner og utforskning av materialenes potensiale til å tolke foregår parallelt med en skildring av egne opplevelser og inntrykk. I serien «ISTANBUL» pakkes fortellinger og spørsmål om hvorfor en liten bajas fra Oslo befinner seg i et ukjent rom i Istanbul inn i noe større enn kunstneres selvrefleksjon – hva er dette byggets historie og funksjon? Hvem er mannen han så gjennom vinduet? «Bajas»-figuren, som for Brekke representerer en slags selvfølelse, går igjen som motiv i flere av arbeidene. Gjennom både maleri og skulptur, med sine blottlagte ansiktstrekk, uttrykker figuren en følelse av humor og hysteri på samme tid.

I Naeun Kangs arbeider, det være seg maleri, monotypi eller keramikk, står også materialenes egenskaper sentralt. Hvert lag av maling eller glasur er en overføring av kunstnerens tanker, sinnstilstand og humør, som videre er med på å diktere de neste lagene som påføres. Komposisjoner og lag bygges opp og skrapes vek. Prosessene er motivert av Kangs behov for å visuelt uttrykke kompliserte følelser som ofte er for vanskelige å beskrive med ord. Serien av malerier som presenteres i FUS har interoception, eller intern persepsjon, som utgangspunkt. Begrepet refererer til den totale prosessen hvor hjernen oppfatter, tolker og analyserer sanselig stimuli fra kroppens indre for å vedlikeholde en baseline for optimal funksjon. Maleriene er et forsøk på å visualisere hvordan vekslinger i kroppens tilstand, i konstant bevegelse, er med på å forme vår opplevelse av omgivelser og virkelighet utenfor vårt fysiske selv.

For Lars August Stensli er det unike ved et maleri, eller en skulptur eller en kick-flip, utførselsen og ikke ideen. Han mener ideen er noe som både kan og bør deles eller stjeles, men at utførselen er alltid og for evig vår egen, og at det er denne som rommer sannheten. Det er det personlige som danner grunnlaget for motivene han fremstiller, mens prosessen i stor grad er preget av improvisasjon, rytme, bevegelse og farge. Intuisjon trumfer overtenking. I FUS presenterer Stensli motiver hentet fra egen hverdag, nære relasjoner, øyeblikk og betraktninger som er betydningsfulle og som representerer sannhet for kunstneren.