Arve Rød om utstillingen

En gang i en ikke så fjern fortid snakket vi om moderne «aldere» som stadier i en teknologisk utvikling mot et bedre samfunn: fra maskinalder, atomalder og romalder til plastalderen og informasjonsalderen. Etter hvert fikk disse optimistiske betegnelsene en mer emmen smak, i tråd med erkjennelsen av at ethvert framskritt synes å bære i seg sin antitese. I den store sammenhengen synes stadig mer av teknologiens nyvinninger som korte blaff av framskritt og velvære, som etterlater seg destruktive og uutslettelige spor, i naturen og i vårt sjeleliv.

Kanskje lever vi fremdeles, dypest sett, i steinalderen. Vi snakker om klimakrise og antropocen som om det var noe nytt, i alle fall ikke eldre enn 200 år – et resultat av fossilt brensel og industrialismens rykende fabrikkpiper. Men menneskets endring av naturen i stor skala er like gammel som sivilisasjonene selv; global oppvarming som følge av vår livsførsel regner man med at startet allerede i neolittisk tid og det første jordbruk.

«Jeg retter oppmerksomheten mot ikke-menneskelige ting», sier Monica Flakk om sitt arbeid. Blant dette ikke-menneskelige må regnes bakken under føttene, luften vi puster – fra himmel- legemene over hodene våre til støvpartikler og ukjente virus som invaderer kroppene våre. Utstillingens tittel kan oversettes med «på pulverisert grunn», og antyder naturligvis noe som forvitrer – paradoksalt nok, siden On Powdered Ground fortsetter Flakks langvarige arbeid med og om fjell og stein. Dette arbeidet har som regel tatt form av hvite gipsavstøpninger enten som motiv for fotografier, eller som tilforlatelige skulpturer som framstår som små dramatiseringer avstorslåtte landskaper man rolig betrakter i kontemplasjon eller samtale.

De siste årene er gipsen erstattet med andre råstoffer, som vulkansk stein og aske fra Island, som bringer den kunstneriske prosessen tettere på naturen. Arbeidet med On Powdered Ground ble påbegynt i 2019, og her har Flakk gått enda lenger inn i materien, bokstavelig talt inn i selve steinen, for å finne materiale. På Eide på Mørekysten har man i over hundre år hatt steinindustri i ulike former, noe som blant annet har resultert i store steinbrudd og gruveganger i terrenget. Flakk har hentet oppmalt, pulverisert marmor fra disse gruvene, som så har blitt formet til nye skulpturer, organiske og krystallinske former og minilandskaper som opptrer som refleksjoner av hulrommene i fjellet de kommer fra. Flakk snakker om skulpturene som inspirert av kinesiske gongshi-steiner, såkalte Scholar’s Rocks, eller tilsvarende japanske suiseki-steiner, eller meditasjonssteiner slik man kjenner fra tradisjonen med å anlegge zenhager. Dette er steiner formet gjennom årtusener av vær og vann til å ligne landskaper, fjell eller skyformasjoner.

Etter tradisjonen skal slike meditasjonssteiner framstille landskapets essens, og minne om menneskets intime forbindelse til det naturlige som tilværelsens egentlige mening.

Flakk inviterer til meditasjon over vår kontrakt med naturen. Vi har satt vårt merke i steinen, og slik forseglet vår skjebne. On Powdered Ground handler ikke om et her og nå – ikke først og fremst. Steinen tilbyr et geologisk perspektiv, en betenkning som overskrider sivilisasjon og all menneskelig erfaring, men som samtidig og likevel er akutt relevant for vår livshorisont. Dette er også naturen slik den opptrer og omslutter – vakker, dramatisk og rystende; livsomveltende på en episk skala.

Kunstneren

Arbeidene til Monica Flakk (f. 1988) har stein som omdreiningspunkt. Geologisk tid og fenomen er overordnede temaer, med underliggende referanser til kunsthistorien.

Flakk har en Master fra Kunstfag ved Kunsthøgskolen i Oslo, 2012-2014. Hun har stilt ut ved en rekke steder i Norge og utlandet, eksempelvis The Dust Has Settled på NoPlace i Oslo (2016), Omformulerte forekomster på Kunstnerforbundet i Oslo (2017) og Remember that you are powder på SpazioGamma i Milano (2019).

28.11.20 - 10.01.21