Jo Morten Weider om utstillingen

Teorien om det optimale spadetaket, 9,5 kg per løft, ble utviklet av Frederick Winslow Taylor i 1911 som del av en større studie om hvordan industriarbeidere kunne bruke kroppen mest mulig effektivt for å maksimere profitt. I fraværet av de store industrielle maskinspakene synes ikke dagens skille mellom
kropp og produksjonsmidler å være like tydelig. I kunsten til Marius Engh, Jon Benjamin Tallerås og Jon Vogt Engeland skal kroppen fortsatt utnyttes, ikke utelukkende for å tjene, men snarere utforske og utfordre: byrommet, vareøkonomien og gjenstander underlagt spesifikke assosiasjoner og krav
til funksjonalitet. Til sammen sier de noe om hvordan kroppen kan benyttes til å erfare de fysiske omgivelsene, hvordan den (for)brukes til å holde liv i gamle håndverkstradisjoner, og hvordan den alltid, til slutt, brukes helt opp.

«Han åt for mange kaker
med krem og syltetøy.

Forleden dag så satt han død
midt i en haug av wienerbrød.»

Inger Hagerup

Optimal bruk av kroppen kan gi god avkastning. Du kan løpe igjennom byens rom – de ukjente og utilgjengelige, kjenne på ujevnhetene i topografien som en pekefinger over punktskrift. Kroppen forstår det den leser, før den etterlater et avtrykk, en form du aldri har sett før. Du kan kjenne det på deg, at i dag er lykketallet 13 – en slags blåsnipp-intuisjon som over årene har tatt bolig i kroppen din. Og slik står du, for det er ikke anledning til å sitte når du baker, og kontemplerer hvor mange brød du rekker å lage før også dine dager er talte.

Kunstnerne

Marius Engh
Marius Engh arbeider i hovedsak med skulptur i form av rekonstruksjon av allerede eksisterende gjenstander og idéer. Med interesse i objekters egenskaper, betydning og historie, velger han å plassere dem i andre, nye kontekster og konstellasjoner. På denne måten flyttes fokuset vekk fra de tids- og stedsspesifikke detaljene og objektenes formale egenskaper trer tydeligere frem, i krysningspunktet mellom ren abstraksjon og funksjon. Slik åpnes det opp for en tvetydighet som både kan tømme eller åpne verket for mening, samt frembringe et, om mulig, ikke uttalt potensial. Marius Engh (f. 1974) er utdannet ved Statens kunstakademi i Oslo og Det Kongelige Danske Kunstakademi, København (2000) og arbeidene hans inngår i en rekke offentlige og private samlinger. Enghs seneste separatutstillinger er blant annet Bohemia (In the Gesture of Swimming or Praying), Kunstnerforbundet, Oslo (2020), Bohemia (Les Jours et les Nuits), Luis Adelantado, Valencia (2019), Double Bill, Galerie Emanuel Layr, Rome (2017), Eschscholzia Californica, STANDARD (OSLO), Oslo (2017). Hermopolis (2020) er et offentlig kunstverk innkjøpt av KORO - Kunst i offentlige rom, som preger fasaden av det nye Tolldirektoratet i Bjørvika, Oslo. Kommende separatutstilling er ved Jane / KOSA - Krutthuset Oslo, Oslo (7. - 31. mai 2021).

Jon Benjamin Tallerås
I sitt arbeid utforsker Tallerås bybildets mindre brukte sider og deler av byen som ofte blir oversett. Gjennom flere av hans fotografiske verk dokumenteres en performance hvor han tar i bruk tilfeldige rom formet i randsonen av funksjonell arkitektur. Sentralt i Tallerås’ kunstnerskap er spørsmål om verdi, språk og definisjonsmakt, hvor hans subtile infiltrasjon og uformelle bruk av byen har røtter som strekker seg tilbake til André Bretons fotoekspedisjoner i 1920-årenes Paris. Jon Benjamin Tallerås (f.1984) er utdannet ved Statens kunstakademi i Oslo (2008-2011) og inngår i flere offentlige og private samlinger. Tallerås' senere separatutstillinger inkluderer notes on autonomy, impressions of topography, Prosjektrom Normanns, Stavanger (2019), A Roof of One’s Own, QB Gallery, Oslo (2018) og wander ponder going yonder, Munchmuseet i bevegelse, Oslo (2016). Tallerås har deltatt i en rekke gruppeutstillinger ved institusjoner som CAC Vilnius, Litauen og Konsthall C, Stockholm (2020), Kunstnernes Hus, Oslo og Treignac Project, Frankrike (2018), Museet for samtidskunst, Oslo (2017), Oslo Arkitektur triennale og EKKM (Contemporary Art Museum of Estonia), Estland (2016) og LIAF- Biennalen, Svolvær (2015). Kommende utstillinger er Pori Kunstmuseum, Finland og QB Gallery, Oslo (2021), Heerz Tooya, Bulgaria, CAC Vilnius, Litauen og Palmera, Bergen (2022).

Jon Vogt Engeland
Jon Vogt Engeland bearbeider visuelle uttrykk for den virksomme kroppen og de sosiopolitiske forholdene den eksisterer og virker under. Kunstverkene refererer ofte til kroppslige erfaringer og materielle egenskaper, og forutsetter et subjektivt og fysisk nærvær. Vogt Engeland er påvirket av kulturhistorie og håndverkstradisjoner han selv har et personlig forhold til, og hvordan disse blir et uttrykk for grunnleggende bestanddeler av samfunnet vi lever i. Hans kunstneriske målsetting er å finne fargenyansen til blåsnippen, eller formen til arbeidslinjen, så å si. Jon Vogt Engeland (f. 1987) er billedkunstner med utdannelse fra Kunsthøgskolen i Oslo, Konstfack i Stockholm, Chelsea College of Arts i London og Goldsmiths i London. Han har tidligere stilt ut ved blant annet Podium, Oslo, Studio 17, Stavanger, Skiens kunstforening, Skien og Oslo Kunsthall, Oslo. I 2021 har han separatutstillinger på Babel visningsrom for kunst i Trondheim og Sarpsborg kunstforening.

16.04.21 - 09.05.21