Morten Langeland om utstillingen

Suvatne & Eraković på Kösk minner meg på en gjenglemt historie, som jeg på både sett, setting og vis aner kan ha en relevans i forhold til arbeidene jeg som beholder (både på norsk og engelsk) har framfor meg. Den gamle Willhelm Tell-rutinen har forsurnet, materialene morfer form og bruksområde, noen ganger kommer rekene rekende på ei fjøl, andre ganger lever fugleskremslene. Sviska jeg kom i hu er selvfølgelig den om Prins Artemis fra den nedlagte provinsen Nitedalia i det nå svundne Paparia-riket i området som per dags dato går under navnet oldtiden. Næh, bu-hu, jeg vil ha en historie fra virkeligheten, tenker du, forhåpentligvis inni deg så du slipper å belemre andre i utstillingen – strekene nedtegnet på et ark – med din innsnevra forestillingskraft, men jeg er ikke verre enn at jeg skal svare deg: Nei, du vil ikke ha en historie fra virkeligheten.

Prins Artemis var vidgjeten kjent som kunstelsker i en tid hvor ikonoklasmen stod nesten like sterkt som i dag. Nedenfor Montebello, dette fjellenes Rasmus Berg, lå borgen hans, og der, like på utsiden av borgmurene ved vollgravelvens frodige bredd ble i grålysningen tre niåringer funnet henrettet og partert – etter sigende var grunnen at de skal ha sittet og plystret og spikket og yndigst øvd seg i les beaux-arts. Prinsen var bragt i harnisk og handlet raskt og tydelig ved å la det utgå dekret om at elvebredden skulle bli bopel og fristed for kunstnere, skulptører og malere, ja, selv mer konseptuelt orientere billedkunstnere og ordgytere fikk reise sine telt. Stedet ble fort populært blant denne pariaklassen av kreative hoder og hender, en kunne høre det tisket i hele månes rike, i prins Artemis favn får nevekyndige ikke bare lov til, men de er hjerteligst invitert til slå opp sine telt og ned sine liv!

Snart bugnet vollgravelvebredden av farger og konkrete abstraksjoner, kyllinger løp rundt i sommeren og barna skapte verdener. Kvinnene sang mens de vasket tekstiler nede ved elva lenge før dette var blitt en klisjé, og mennene satt i stille kontemplasjon – anført av Prins Artemis selv – og lyttet til gjenstandenes stille forkynnelse! De studerte de empatiske paraverbale krefter som viste forbundetheten mellom stoffer, gjenstander og mennesker. I Kims lek dro de fram trappetroll og spøkefugler, blåsprengte skigarder og graverte bølger, kofferter med utbryterkonger forkledd som harlekiner, fjell laget av filt og eplehud! Entusiasmen økte da marken rømte fra eplene og sideren kom på bordet. Prins Artemis var kanskje den største skøyeren av dem alle og danset som en sprellemann da han vendte produksjonsforholdene og hierarkiene på hodet og tok rollen som munnsjenk for jomfruturen med sideren. «I år havnet morsdag på valentinsdagen, tenk på det!» ropte han og tilkalte kvinnene og lot dem gilde, før han sank ned på knær, og ba de øvrige mennene om å gjøre det samme. De vasket, masserte og kysset de ruglete kvinneføttene, som de magiske attraksjonene slike er, og det var som mennene så for første gang at kvinnene ikke bare var desperate lokkemidler, men selve mesterstykket i Guds frie natur, det permanente ornamentet, mennene tilkalte fluktstolene og kvinnene satte seg der, mette og salige over måten kunsten hadde endret livene deres, hvordan de var brent fast i tiden et sted som var deres eget, langt unna krig og fortvilelse, forfølgelse og århundrers elendighet, men nå var det endelig, som rammene ble satt fram og de fikk tre inn i bildene, hvor man kunne høre fuglene som var malt, og se dem samle seg på himmelen ved solnedgang.

Kunstnerne

Kristian Suvatne Augland (f. 1993) har en bachelorgrad fra Kunstakademiet i Oslo og det Kongelige Danske Kunstakademi i København. Han har hatt tidligere utstillinger ved bl.a. Galleri Memphis (Oslo), Arteriet 51K (Kristiansand) og Galleri Q (København)

Aljosa Erakovic (f. 1987) er utdannet ved Kunsthøgskolen i Oslo. Han har stilt ut ved en rekke steder i Norge, bl.a. «Walking with Dinosaurs» på Destiny`s (Oslo), ved uoffisiell utsmykning i Gustav Vigelands parken i relasjon til «Walking with Dinosaurs», Destiny`s Gratinee på Kunstnerens Hus og Furniture music: self-assembly ved 51K Arteriet (Kristiansand).

13.02.21 - 07.03.21