Simen V. Gonsholt, redaktør for litteraturtidsskriftet Vinduet, om utstillingen

Det er kanskje ingenting man har hatt mer lyst og mindre mulighet til de siste to årene, enn å bare reise. Denne utstillingen vil neppe gi deg noe mindre lyst til det; den kan til og med inngi sterkere trang til å reise enn vissheten om at det nå mer eller mindre er fritt fram for å gjøre det igjen. Ikke at jeg skal (eller overhodet kan) fortelle deg hva du skal føle når du ser utstillingen, og ikke at det i og for seg er noe utvetydig forlokkende ved bildene som inngår i den.

Selv de mest postkortidyll-aktige bildene – som norske Hilde Honeruds fotografier av muskuløse menn og kvinner i deres beste alder, som bader, surfer og strekker seg mot solen – har en tragisk underside: De er tatt i flyktningleiren Moria på den greske øya Lesvos.

Andreas Meinich, som i likhet med Hilde Honerud er utdannet fra Kunsthøyskolen i Oslo, har oppsøkt Norge på sitt mest naturskjønne, men graffiti og protestskilt utfordrer skjønnheten. Det er et skrik som går gjennom naturen.

Den tyske, Oslo-baserte fotografen Damian Heinisch viser frem den ukrainske bygda på sitt mest ukrainske – fabrikkpiper, monstermaster, barbrystede gubber i transit på togstasjon – og også uant pastorale: Hvem visste at det var så vanskelig å bli lei av å se på det kaleidoskopiske fargespillet som avtegnes på bakken av solen reflektert gjennom østeuropeiske trær. Men som Damian Heinisch påpeker, i fall noen er i ferd med drømme seg bort her: «betrakteren [ser] bare en bit» av den ukrainske virkeligheten. I sporene av hans reise fulgte en blodig borgerkrig.

Norske Sofie Kjørum Austlid presenterer USA som en gold menneskeørken, mens amerikanske Ethan Rafal har plassert mennesker inn i øde landskapstablåer. De er cinematiske, bokstavelig talt – en gang var de åsted for westernfilminnspillinger. Men landskapene er ikke bare forlengst forlatt av den amerikanske filmindustrien, de er også herjet av megabranner. (Megabranner. Hadde det enda vært et ord man bare forbandt med Hollywood.) Slik Theodor Kittelsens unge, ensomme vandrer skuet Soria Moria i horisonten, stirrer en festkledd kvinne lukt inn i avgrunnen, eller i alle fall The End.

Mens den irske, Oslo-baserte kunstfotografen Katharine MacDaid portretterer en sivilisasjon – sultanatet Oman, på den arabiske halvøya – som ser ut til å ha vendt mer eller mindre fullstendig tilbake til naturen den en gang vokste ut av. En inntørket elv, et enda mer inntørket skipsskrog og et om mulig enda goldere syn: En loslitt sofaavdeling foran et bønneteppe som formelig ber om å bli brukt.

Og så er det den norske fotografen Terje Abusdal, som har fulgt elven Ganga fra Himalaya-fjellene til dens delta i Bengalbukta: En eventyrlig ekspedisjon! Jules Verne må vri seg i sin grav over at ideen ikke var hans. Men det er ikke akkurat eventyr som møter en på bildene. Det er likkleder, brannskader og ild over en bekmørk himmel.

Og likevel – likevel – er det så man får lyst til å bli med dem alle på reisen. Være med Andreas Meinich på sykkeltur, som er hvordan han finner motivene sine; eller ta toget gjennom Øst-Europa, som Damian Heinisch, med nesen og fotokameraet klistret mot kupévinduet i samfulle 4232 kilometer. Man får lyst til å se den Ville Vesten med egne øyne, selv om den ikke er som før, om den noen gang var det.
Men mest av alt får man – eller jeg, da – lyst til å dra til Oman, møte blikket til en kamel, stirre den dypt inn i øynene og si: Alt blir bra.

Kunstnerne 

Damian Heinisch
I mer enn 30 år har Damian Heinisch operert i sfæren mellom dokumentar og kunst. Rom og landskap er hans hovedanliggende tema. Gjennom tiden har arbeidene hans utviklet seg til å bli essayistiske og forholder seg i økende grad til en sosialpolitisk tematikk og en historisk bevissthet. Å skape noe universelt med utspring i det personlige, er et grunnleggende behov og preger all hans produksjon. Hans arbeider har blitt stilt ut på blant annet Fotogalleriet, Høstutstillingen, Lifebooks & Art Gallery i Soul og Webber Gallery i London.
Katharine MacDaid
Katharine MacDaid ble født i Belfast, Nord Irland og vokste opp i Sulifatet Oman, USA, Nord Irland og England. Etter hennes MA i Fotografi fra the Royal College of Art i London, har hun utarbeidet prosjekter i Oman, Alaska og Nord-Irland. I 2019 lanserte hun hennes fotografiske historiebok, «The Fireweed Turns», som ble lansert på Photographer’s Gallery i London.

Ethan Rafal
Ethan Rafal (f. 1983) er en amerikansk fotokunstner, kurator og aktivist bosatt i Oslo. Hans arbeid omhandler langsiktig forskning, materiale- og prosessbasert fotografering og en utvidet publiseringspraksis der utgaver blir et redskap for ytelse, samarbeid og sosiale inngrep realisert i det offentlige rom. De siste årene har Rafals prosjekter fokusert på klimakrisen, som kulminerte med utstillingen «The Evening Pink» og den kuratoriske innsatsen til «The Climate Emergency in 50 Rounds» - en utstilling av fotobøker og videokunst som i 2020 samlet 50 kunstnere fra 36 land og to okkuperte territorier. Ethan stiller ut og kuraterer internasjonalt, og hans håndlagde trykk, bøker, utgaver og medieverk holdes i mer enn 40 samlinger.

Terje Abusdal
Terje Abusdal (f. 1978) bor og arbeider i Oslo, og har bakgrunn fra KMD Kunstakademiet i Bergen. Prosjektet “Hope Blinds Reason” (2019) er en visuell fortelling om et forsøk på å forsone seg med en av de mest elementære menneskelige erfaringer; kjærlighet og tap. Fotografiene hans har vunnet en rekke priser, blant annet Leica Oscar Barnack Award og Fotogalleriets Nordic Dummy Award. I fjor høst kåret Grafill Hope Blinds Reason til Årets vakreste bok.

Andreas Meinich
Andreas Meinich (f. 1985) kunstnerskap består av tablåer som eksisterer i skjæringspunktet mellom folke- og forbrukskultur, som i all hovedsak er sanket gjennom sykkelturer i Norge. Han har en bachelorgrad fra Kunsthøgskolen i Oslo, og har tidligere stilt ut hos Galleri MELK, Standard (Oslo), Henie Onstad Kunstsenter og Kunstnernes Hus

Sofie Kjørum Austlid
Sofie Kjørum Austlids bilder er fotografert i løpet av det siste året, i USA, og har blitt til gjennom en interesse for amerikansk historie og kultur. I Kjørum Austlids bilder er det vanskelig å skille mellom det Disney World-aktige sløret som hviler over forestillingen om USA, og levd liv, slik det avleires i landets gater og rom.

Hilde Honerud
Hilde Honeruds fotografier er tatt under flere opphold ved Moria Camp, kjent for å være Europas verste flyktningleir. Her har hun fulgt flyktninger og migranter som driver med idrett gjennom organisasjonen Yoga and Sports for Refugees. Moria Camp huser nå over 20 000 mennesker, leieren er dimensjonert for 2800 mennesker. Hilde Honerud (f. 1977) er utdannet ved Kunsthøyskolen i Oslo. Hun er førsteamanuensis i fotografi og mediekompetanse ved Universitetet i Sørøst-Norge. Boka GYM fra Heavy Books er tilgjengelig i galleriet, sammen med en signert spesialutgave. Inntektene går til organisasjonen Yoga and Sport with Refugees.

01.10.21 - 24.10.21

Kuratert av Tor Simen Ulstein.