Ole Martin Lund Bø

05.04.24 - 28.04.24

Tekst av Karen Røise Kielland

Å tre inn i landskapet til Ole Martin Lund Bø, er litt som å gå under jorden, inn i et hi. Huler hvor svære, bulkete gjenstander ligger tett i tett. De holder fast, de klamrer ikke, men omgir noe annet. En stein eller en nøtt, kanskje, eller hverandre. De er lagt igjen på lerretet som skulpturer, og foran dem kan man føle seg tett på et indre liv som ligner botanikk og svære geologisk formasjoner hvor stein er nedfelt i stein og sand og kapslet inn i lav. Konglomerater eller sopper på vei opp. En veksling i farger og former, som baller på seg, blir til mens man glaner. At man lager det der man står. For de beveger seg, de romsterer. Og så et svev! Gjennom myke lag og flater med lys.

Utopisk fine steder, kan man lett tenke, under bakken, i et underjordisk univers der ulike vesener har hamstret over tid under skallet av jord eller i brede strimer av lys på overflaten. Men så: et skarpt nebb eller en klo, en stalakitt, en dryppstein, som et spett ned i det lyse. Et eller annet dyr med labb og øre. Men Lund Bø har nok ikke tenkt dyr, kanskje han ikke har tenkt fauna, en gang. Kanskje han ikke har tenkt i det hele tatt men handlet, skaffet en kontrast fordi den manglet: en revne, mørkegrønn som gamle alger. Og malingen ligger i lag eller skrapt ned til det beige beinet: lerretet. Da ser maleriet ut som et svært tresnitt. Så maleriene bølger, har en egen topografi, på de store områdene som dekker veggene og er territorier av farge og tekstur som trer fram på en hvilken som helst dag, men kanskje spesielt på en bar vårdag i et nytt byrom.

 _____________

 Lund Bø fullførte sin kunstutdannelse ved Kunstakademiet i Bergen i 2002. Siden da har han stilt ut jevnlig. Noen av disse er gruppeutstillingene “If You Destroy The Image, You’ll Destroy The Thing Itself” ved Bergen kunsthall i 2008, “Lights on” ved Astrup Fearnley Museet i 2008, “Dislocating Surfaces”, kuratert av Melk for Cenart, Mexico City i 2017 og «Sensorama» ved Museo MAN Sardinia i 2022. Han har hatt separatutstillinger på bl.a. Galleri Opdahl i Berlin/Stavanger i 2004, 2005, 2007 og 2011, Fotogalleriet i 2007, Kunstnerforbundet 2011, Denny Gallery i New York 2013, Melk i 2016, QB Gallery i 2016, Noplace i 2018, Landsforeningen Norske Malere i 2021, og Hå gamle prestegård i 2021.

I 2006-07 mottok han residency programmet ISCP (International studio and curatorial program) i New York.

Han er representert i ulike offentlige og private samlinger bl.a. KORO, Oslo kommune, Bergen Kunstmuseum, Telenor, Equinor, Norges bank, BI og Rogaland Kunstmuseum.