FUS
Marthe Y. M. Hansen om utstillingen
De fem deltakende kunstnerne i gruppeutstillingen FUS representerer nyetablerte stemmer på den norske samtidskunstscenen. De tilhører alle «millenniumsgenerasjonen» – den første oppdratt i Internettets tidsalder, kjent for å ha mer til felles med hverandre på tvers av geografi enn med foregående generasjoner. Tematikk som flyt og kontroll versus det ukontrollerbare, enten det gjelder naturkrefter som vann- og luftstrømmer eller identitet, går igjen i flere av verkene og på tvers av kunstnerskap. Samtidig bringer de fem kunstnerne inn svært ulike perspektiver og bidrag fra sine individuelle praksiser. Det uforutsigbare manifesteres i alt fra destruktive impulser gjengitt gjennom en kameralinse til sildrende vann i gallerirommet. Landskap tar form og vokser ut av mennesker gjennom penselstrøk og 3D-rendering, med blikk tilbake på Kinas Tang-dynasti og frem mot et pastellfarget Utopia. Form og tekstur står sentralt, både i de skulpturelle arbeidene og de på todimensjonal flate.
Gjennom et bredt spekter av visuelle uttrykk, presenterer utstillingen samtiden gjennom fem ulike kunstneriske perspektiver – fem ferske blikk, fem unge stemmer.
Jinbin Chens arbeider omhandler møter mellom kropper, særlig møter som fremstår som tilfeldige, men allikevel med potensial til å endre de involverte partenes retning i livet. Chens praksis inkluderer temaer som kjønn, homoseksualitet og begjær, «inbetweenness», identitet og det å skille seg ut. Dette er temaer som er nært koblet til Chens eget liv. I to av maleriene som vises i utstillingen har han hentet inspirasjon fra motiver malt på to paneler i treverk fra det kinesiske Tang-dynastiet (år 618–907). De historiske maleriene viser begge scener med to figurer plassert under et tre. Ved nærmere ettersyn ser man at trærne mangler nedre del av stammen, slik at de ser ut til å gro ut av figurenes skuldre. Trærnes rolle endrer seg fra å være landskapsbakgrunn til å være en levende del av menneskene.
I Lorie Ballages seneste skulpturelle arbeider setter hun spørsmålstegn ved strukturene som former vår hverdag. Verkene i Fountains #-serien skaper flytende, oversvømmende redskaper og upraktiske systemer. Ustabilitet fremkalt av små endringer i flyt, vannets motstandskraft og ukontrollerbare utslipp manifesterer en iboende kraft som alltid vil overgå vårt forsøk på å kontrollere den: «[...]When I look at the waves slowly carving themselves onto my fingertips, I wonder how long it would take me to dissolve. Splashed by the swirl of calm water, I cannot resist this untamed force. »
Samtlige av Mingshu Lis arbeider fokuserer på to nøkkelbegreper: hull og luftstrømmer, og i kunstnerens verk spiller hulrom en like viktig rolle for formgivningen som fast masse. Li bruker hull som en forlengelse av verkenes overflate, og går på denne måten i dialog med materialet for å oppdage noe nytt: rom. Hulrommene brukes også for å representere luftstrømmer, og Li refererer til det kinesiske tegnet “qì” som brukes for å beskrive luft, men som også symboliserer pust, materialenergi og energiflyt. I hennes senere arbeider er den håndholdte leireekstruderen et sentralt verktøy som gjør det mulig for leiren å vise sin styrke og uttrykke ideer om hulrom og luftstrømmer.
Gjennom sitt arbeid med tredimensjonale rom, fysisk og digitalt, bygger Rasmus Stride på referanser fra performancekunst, arkitektur og design. I hans digitale praksis møtes scenografi og billedkunst, og utforskning av ny teknologi står sentralt. Referanser til sci-fi-filmer og det utopiske kommer tydelig frem i arbeidene som vises i FUS. I verket ‘I also wanted to exhibit something tubular’ har Stride latt seg inspirere av formspråket hos andre kunstnere i utstillingen. Arbeidet åpner opp for en hypotetisk dialog mellom verkene som står side om side i gallerirommet, og representerer hans respekt og beundring for sine med-kunstnere. Videoverket ‘Postcard from my last daydream’ viser et drømmende og surrealistisk rom, og er et resultat av begrensede reisemuligheter de siste to årene. Verket er også tilgjengelig som NFT.
Den kamerabaserte kunstneren Max Barel viser i denne utstillingen fotografier fra serien ‘A subtle lack of trust’. Prosjektet peker mot en destruktiv impuls, både i livet og som verktøy for å skape. Sentralt i bildene hviler kroppslighet og teksturer. Deler av ‘A subtle lack of trust’ skal vises på Kommunale Galerie Berlin i 2022 i forbindelse med utstillingen NEW TALENTS organisert av Photographic Exploration Project.
Kunstnerne
Jinbin Chen (f. 1994) er en billedkunstner som bor og arbeider i Oslo. Han har sin BFA fra Royal Academy of Arts, Den Haag i Nederland og en MFA fra Kunsthøgskolen i Oslo. Chen har hadde i 2021 en soloutstilling ved Fotogalleri Vasli Souza i Oslo, og hans arbeider er blant annet vist på Standard i Oslo (2021), Høstutstillingen (2020 og 2021) og Otteudstilling i København (2021). I 2022 vil han vise en soloutstilling på Northing Space i Bergen, og delta i gruppeutstillinger på Fossekleiva Kultursenter i Berger og Tegnerforbundet i Oslo.
Lorie Ballage (f. 1994) er en fransk kunstner basert i Bergen. Hun har sin bachelorgrad fra Art Academy of Dundee i Skottland og mastergrad fra Fakultet for kunst, musikk og design (KMD), Universitetet i Bergen. Ballage er medgrunnlegger av keramikkverkstedet Cone 7 og underviser ved KMD UiB. De siste årene har hun stil ut blant annet ved Kunstgarasjen og Isotop i Bergen, Skælskør i Danmark og Heusden i Nederland. Ballages arbeider er blant annet innkjøpt av Bergen kommune.
Mingshu Li (f. 1994) er en keramikkunstner basert i Oslo. Hun har sin bachelorgrad i keramisk kunst og design fra Guangzhou Academy of Fine Arts i Kina, og tok mastergrad i medium- og materialbasert kunst ved Kunsthøgskolen i Oslo. I 2021 viste Li soloutstillingen Too close to see ved Galleri Neuf i Oslo, og har vist verk blant annet på International Ceramics Festival Mino'21 i Japan og Årsutstillingen 2021 på Sørlandets Kunstmuseum. Hun er for tiden aktuell med arbeider i Jingdezhen International Ceramic Art Biennale i Kina, og inngår i samlingen til KODE Kunstmuseer og Komponisthjem.
Rasmus Stride (f. 1990) er en digital kunstner basert i Oslo. Han arbeider i krysningspunktet mellom det fysiske og det digitale, blant annet ved bruk av 3D-rendering og Virtual Reality. Gjennom sine arbeider utforsker Stride formater som VR og NTF. Han har studert ved Hyper Island i Sverige og Kaospilot i Danmark. Rasmus Stride har blant annet deltatt på gruppeutstillinger på Sorgenfri og Bluebird gallery i Oslo.
Max Barel (f. 1996) er en fotokunstner bosatt i Gøteborg, hvor tar en bachelorgrad ved Kunsthøgskolen Valand. Han har tidligere studert ved Oslo Fotokunstskole. I 2021 ble hans arbeider plukket ut av FRESH EYES blant flere unge europeiske fotografer, og presenteres i fotoboken ved samme navn. Tidligere har han vist verk blant annet på Göteborgs Konstmuseum i Sverige, Haute photographie i Nederland, A60 Contemporary Art Space i Italia og Cyan Studio i Oslo.
07.01.22 - 30.01.22